Hvorfor blir gamle lysbilder rosa eller røde?
Av Magnus Lie
Et lysbilde er ikke et trykt bilde, men en tynn film med tre lag fargestoff: gult, magenta og cyan. Sammen lager de alle fargene du ser når lyset går gjennom filmen. Så lenge de tre lagene er like sterke, stemmer fargene.
Problemet er at de ikke eldes likt.
Det blå forsvinner først
På mange lysbildefilmer fra 1960- til 1980-tallet er det cyan som brytes raskest ned når filmen ligger i mørket. Cyan er det laget som demper det røde. Når det svekkes, står magenta og gult igjen. Hele bildet glir da mot rødt og rosa. Himmelen blir lilla, gresset blir brunt og hudtonene blir for varme.
Dette skjer selv om lysbildene har ligget godt beskyttet i en eske. Det er kjemi og ikke behandling, så du har ikke gjort noe galt.
Filmtypen betyr mye
Ikke all film eldes på samme måte, og du kan ofte se forskjellen i en og samme karusell.
Ektachrome og lignende filmer er de jeg oftest ser med tydelig rødt eller rosa stikk. Fargestoffene ligger i filmen fra fabrikken, og de tåler lang lagring dårligere.
Kodachrome holder seg som regel svært godt i mørket, og bilder fra 1950-tallet kan se nesten nye ut. Til gjengjeld tåler den lys dårlig. Et Kodachrome-bilde som er vist mange ganger i projektoren, kan være blekere enn et som nesten aldri har vært brukt.
Står det ingenting på rammen, kan det være vanskelig å vite hvilken film du har. Det gjør ikke noe, for jeg ser det på bildet og behandler hvert bilde for seg.
Varme og fukt gjør det verre
Fargestoffene brytes raskere ned jo varmere og fuktigere det er. De verste stedene er en fuktig kjeller og et loft som er varmt om sommeren og kaldt om vinteren. Fukt kan også gi mugg, som er en annen og verre skade fordi den spiser seg inn i selve filmen.
Har du lysbilder på loftet, er det lurt å flytte dem inn i huset der temperaturen er jevn. Det stopper ikke prosessen, men den går saktere.
Dette kan rettes, og dette kan ikke
Mye kan rettes. Så lenge det finnes litt igjen av det svekkede fargelaget, ligger informasjonen fortsatt i filmen. Når jeg scanner, får jeg den med. Så retter jeg fargebalansen bilde for bilde. Det er nettopp det røde stikket som gjør at bildet ser gammelt ut. Når det er borte, ligner bildet igjen dagen det ble tatt.
Det finnes grenser, og dem vil jeg være ærlig om:
- Er ett fargelag nesten helt borte, kan jeg ikke hente det tilbake. Fargene kan bli bedre, men ikke riktige.
- Mugg og riper kan dempes, men ikke alltid fjernes helt.
- Infrarød støvfjerning virker ikke på Kodachrome, så der må støvet tas på en annen måte og kan være vanskeligere å få helt bort.
KI-forbedring kan i tillegg fjerne korn og gjøre bildet skarpere. Men KI gjetter seg til detaljer og tar noen ganger feil, særlig i små ansikter. Derfor får du alltid den vanlige scanningen også, så du kan velge selv.
Bør du vente?
Nei. Falmingen går sakte, men den stopper ikke. En scanning i dag fanger det som finnes i filmen nå. Den digitale kopien falmer ikke, og den kan vises på TV og deles med resten av familien.
Du kan se hva det koster i priskalkulatoren, eller gå rett til bestilling. Er du usikker på om bildene dine lar seg redde, er det bare å ringe meg.